Nå er det 7 uker siden jeg sist var i en matbutikk

Skal si tiden flyr, selv om dagene ofte går sakte. Har nå vært syk i nesten 9 uker. Det er 7 uker siden sist jeg var i en matbutikk, og enda lengre siden jeg var i andre butikker. Når noen skal handle til meg, eller komme innom, så lurer de på om det ikke er noe jeg har lyst på. Hvordan skal jeg vite det? Det er jo når man går i en butikk man finner ut hva man har lyst på. Siden det er 7 uker siden sist, husker jeg nesten ikke hva de har i butikkene. Skulle tro det var omvendt, at jeg fikk lyst på alt mulig når jeg ikke kom meg på butikken selv, men slik er det ikke.

Hva mer er det lenge siden jeg har gjort? Har ikke vært på jobb på 8 uker. Det er jo en hel sommerferie. Savner kollegaer og elevene mine :-( Har ikke vært på besøk hos noen, ikke syklet (som jeg gjorde nesten hver dag) og heller ikke vært ute med sønnen min på noe. Har ikke gått tur på lenge, bortsett fra til postkassen da. Går så sakte nå at det  nesten blir som en tur. Sparer gjerne det til det er mørkt og stjerneklart :-) Trening har jeg sluttet å tenke på.

Men, jeg kan ikke sitte / ligge her og tenke på alt jeg går glipp av hele tiden. Må bare prøve å gjøre det beste ut av det, og glede meg over de små tingene jeg kan. Har på følelsen at det enda kan gå mange uker før jeg f eks kan gå på butikken igjen.

2 kommentarer

MariasMetode

21.nov.2009 kl.01:30

Hei Tornerose,

Jeg har lest i gjennom bloggen din og ser at du har en periode nå der du er veldig syk. Det er triste saker. Jeg vet hvordan du har det - sånn omtrent.

Du har et veldig fint fokus på slutten av dette innlegget; glede seg over de tingene du kan.

Dyrk det som er friskt! Ingen har noensinne blitt friskere av å tenke på det som er sykt og det man ikke er i stand til.

Med det sier jeg ikke at det er forbudt å gå igjennom sorgprosesser. Det er helt nødvendig for å komme videre og for å orientere seg i den nye situasjonen du er i nå, tror jeg.

Jeg vet ikke hva du gjør når du kjenner det butter; men jeg har hatt nytte av at jeg rett og slett ser på klokka, sier til meg selv at i 10 minutter fremover kan jeg kjefte, grine, forbainne og smelle på den urettferdige verdenen - og så stopper jeg. For denne gangen.

På den måten unngår jeg å falle inn i en sirkel som drar meg ned.

Jeg opplever deg ikke her inne som en som har falt sammen, men det er greit å være forberedt :-)

Du har en sønn, ser jeg? Han høres fin ut.

Det tok lang tid - kanskje alt for lang tid, før jeg fortalte min datter på 11 år at jeg var syk. Ikke farlig syk at jeg kunne dø, men sånn som hun var den gang hun hadde feber og måtte sove og hvile mye osv.

Jeg fortalte at det gikk over, at det kunne ta en god stund og at det var grunnen til at jeg ikke var med i svømmhallen og at jeg ofte ikke reiste meg opp fra sofaen med en gang hun ønsket det. For henne var et en lettelse å høre at det ikke var henne det var noe feil med.

Barn tenker så mye rart....

Det var mine tanker når jeg leste din blogg. Det kan hende jeg bommet på feil jorde, kan hende synes du jeg sier selvfølgeligheter eller er utidig; gjør det som er best for deg og det du vil med mine tanker. :-)

Veldig fint å ha besøk av deg på bloggen min! Det er mye info å finne på nett, og det er ikke minst viktig å være kritisk.

Lykke til videre; jeg håper du våkner snart!

tornerosesverden

21.nov.2009 kl.19:09

MariasMetode:Tusen takk for kommentaren til bloggen min. Jeg synes absolutt ikke du er utidig :) Likte spesielt den om å rase i 10 min, den skal jeg prøve. Ellers har jeg fått kognitiv terapi før, og metoden derfra hjelper meg også til å bli kvitt de negative tankene før de begynner å ta overhånd. Kjenner jo at det er vanskelig å være blid og positiv når man blir liggende i flere dager uten å klare noe særlig.

Jeg har en flott sønn. Han har hele tiden visst at jeg er syk. Først og fremst fordi jeg var en mamma som stilte opp og var med overalt og plutselig bare ble liggende hjemme. I tillegg var jeg på sykehus i tre dager da vi var på høstferie. Jeg er enig med deg i at barn tenker mye rart. Hver gang jeg må gå fra matbordet før han er ferdig å spise, så lurer han på om han spiser for sakte. Da han måtte til pappaen to dager før han skulle trodde han at han hadde bråkt for mye. Så, jeg bruker mye tid på å snakke med han at dette er sykdommen og ikke han. Ingen mennesker kan være så stille som jeg trenger å ha det noen ganger. Vi har også samme rituale hver kveld. Da spiller vi alltid spill og leser før han legger seg. Synes det er viktig å finne noe vi kan gjøre sammen som vi begge synes er koselig, og da får vi også en fin avslutning på dagen.

Har vært mye inne og lest på din blogg. Synes det er mye nyttig informasjon der, og også nyttig å høre hvordan andre takler dette livet.

Lykke til videre til deg også :)

Skriv en ny kommentar

hits