"Aldri så galt at det ikke kan bli verre" - godt man er forberedt ;-)

Lørdag ble en litt bedre dag enn fredag. Fikk koselig besøk, og da fikk jeg i meg mer mat også. Energien lot likevel vente på seg. Fikk ikke sove heller... Sønnen min ble hos besteforeldrene en natt til :)

Var oppe en tur i halv titiden i går, var fortsatt trøtt så jeg gikk og la meg igjen. Våknet igjen i tolvtiden til at hele rommet (eller jeg) snurret rundt og rundt og en forferdelig kvalme. Jeg er jo vant til å være både kvalm og svimmel, men dette var en annen type. Jeg pleier å være det-svartner-for-meg-svimmel, dette var det-går-fullstendig-rundt-for-meg-svimmel. Jeg bruker å være småkvalm, dette var jeg-vil-kaste-opp-kvalm. Tenkte at det var best å holde sengen litt til, så gikk det vel over. Prøvde å sette meg opp, da snurret det i alle fall.

Ble så kvalm etter hvert at jeg kom meg på badet. Kastet ikke opp, men ble liggende på gulvet der i stabilt sideleie. Så lenge hodet var i ro gikk det noenlunde greit. Etter en stund (halvtime eller noe sånt) fant jeg ut at jeg ikke kunne bare ligge der, måtte ringe noen.Da krøp jeg fra badet tilbake til sengen hvor jeg hadde forlatt mobilen. Begynte å krype tilbake mot badet, men kom bare halvveis i gangen. Så der lå jeg, totalt utmattet mens hele verden snurret rundt. Var også redd, innrømmer det. Har lest en del om ME, men aldri hørt om disse symptomene før. Kanskje det var hjernesvulst? (OK, har sett en del episoder av Grey's Anatomy og House i det siste, innrømmer det :-) ) Fikk sendt melding til min eks-svigermor om hun kunne komme.

Da hun kom, ringte hun ambulansen. De kom og hentet meg og kjørte meg til legevakten. Der sjekket de forskjellig, men alt var selvfølgelig helt fint. Legen mente det kunne være virus på balansenerven. Fikk valget mellom å dra hjem, eller på sykehus. På lokalsykehuset kunne de ikke gjøre noe for meg, bare ha meg til observasjon. Fastlegen min har visst startet en prosess med å få meg til noen som kan noe om ME. Da fant jeg ut at det var like greit å dra hjem og vente på hjelp fra noen som kan dette.

Resten av dagen ble tilbrakt i sengen med "sykevakt". Hun var utrolig hyggelig, hjelpsom og gratis, så henne skal jeg bruke flere ganger :-)  I ellevetiden på kvelden kom pappa med fly fra Bergen. Vi har vel alle skjønt at jeg ikke kan være alene lenger. Får ikke i meg nok mat engang så lenge jeg er alene.

I natt fikk jeg selvfølgelig ikke sove :( Halv fire så jeg på klokken siste gang, for å våkne halv seks igjen, og halv ni. Ikke rart man blir sliten. Alle har vel lagt og ikke fått sovet og kjent på hvor urolig man blir i kroppen etter hvert. Problemet i natt var at kroppen var urolig, men hodet måtte holdes i ro, ellers ble jeg så svimmel. Ingen enkel sak..

Har vært svimmel i dag også, men ikke så voldsomt som i går. Fikk noen tabletter som kunne virke mot svimmelheten, men den forsvant ikke, men det går greit så lenge det er i en mildere form. Energien er laber. Klarer ikke å gjøre mye om gangen. Hviler masse.

Hva gjør jeg nå da? Skal til legen i morgen. Får diskutere alternativer med han, så får vi se. Sa i en tidligere blogg at jeg skulle skrive om hva som skjer framover, etter at jeg var på sykehus forrige mandag. Er blitt så dårlig nå at de framtidsplanen må revurderes, eller utsettes. Et par ting må jeg få på plass uansett. Jeg må få melantonin så jeg får sove, og får en døgnrytme. Jeg må også få i meg mer mat. Fikk beskjed i Sandnessjøen om at kroppen ikke får nok energi til å bli frisk av tre brødskiver om dagen...


Overskriften er forresten årets motto for meg og ei venninne. Noen synes kanskje det høres fryktelig negativt ut, men så langt har det vel egentlig stemt godt. Jeg er ikke pessimist, men realist, og jeg liker å være forberedt, så kan jeg heller bli positivt overrasket :) Imens setter jeg pris på de små ting som at pappa er her, at jeg har spist masse i dag, at jeg har hatt besøk, at sønnen min ikke var hjemme i går da jeg ble så dårlig, at jeg har klart å vaske håret og at jeg er ikke så voldsomt svimmel :-) :-)

2 kommentarer

deepinsidemyhead

26.jan.2010 kl.00:01

Uff det hørtes ikke heelt ut som drømmen dette her nei=/ Håper virkelig at du klarer å bli frisk fort, eller i hvertfall raskere enn det tempoet det går i nå i hvertfall hehe... Men er vel kanskje ikke så mye annet enn å ta en dag av gangen å satse på at den blir bittelitt bedre i allefall=)

Sv: Ja det har vel begynt å gå opp for meg mer og mer i det siste etterhvert som jeg blir mer lykkelig=) At negative mennesker ikke er noe særlig å spare på.. Så slettet meldingen hans og har videre planer om å ignorere alle kontaktsforsøk han evt må prøve på=) Han fikk tross alt sin sjanse og ødela den gang på gang.. Og nå er det rett og slett bare for sent=) Men lider ikke av den grunn=D

Ja det var godt å komme tilbake på nattjobben min nå hehe=) Kjenner jeg er skikkelig trøtt nå meeen blir nok bedre utover uka bare jeg blir vant til det=)

Tusen takk for koselig kommentar=) Og håper virkelig du klarer å bli frisk! Kanksje livet er på din side i år? =) Der det er liv er det jo tross alt håp=)

anettesbokboble

26.jan.2010 kl.21:17

Hei Tornerose og tusen takk for den kjempekoselige kommentaren på bloggen min! Huffameg, det hørtes ut som en forferdelig opplevelse, å være så svimmel. Håper de finner et opplegg til deg, der du kan få hjelp til å bli bedre og slipper å kjempe deg gjennom alt på egen hånd. Jeg har forresten hørt litt om Lightning Process! Da jeg var på cruise for 1 1/2 år siden ble jeg kjent med en fantastisk flott dame (fra Bergen:-). Hun hadde hatt ME i 9 år og ble frisk ved hjelp av LP. Det var en utrolig sterk historie hun hadde å fortelle. Kanskje det kan være til hjelp for deg også? Det hadde jo vært helt fantastisk!! Stor klem :-)

Skriv en ny kommentar

hits