Aktivitetsavpassing kontra -PLAN

Å drive med aktivitetsavpassing vil si å følge de signalene som kroppen gir. Hvile når man er er sliten. Spise når man er sulten. Være aktiv når kroppen sier at den klarer det. Slutte med en aktivitet når man kjenner på kroppen at nå er det nok. Det som er viktig her er å kunne kjenne etter.

Jeg leste tidlig i sykdomsforløpet mitt om aktivitetsavpassing og prøvde å leve etter det. I begynnelsen var det vanskelig fordi det tok tid å skjønne hvor lite kroppen egentlig tålte. Måtte også lære meg at reaksjonene på det jeg gjorde ikke nødvendigvis kom med en gang, men kanskje ikke før dagen etter.

Problemet mitt var vel også at jeg rett og slett ikke var god til "å kjenne etter". Jeg klarte det hvis jeg gjorde noe kjedelig, f eks brette klær. Da var jeg god til å stoppe når symptomene begynte å melde seg. Når det gjaldt sønnen min og når jeg var sosial, var jeg elendig til å kjenne etter. Ville ikke innrømme at jeg ble sliten av dette.

Så for meg ble løsningen etter hvert å leve etter en plan. Skrev først logg over alt jeg gjorde hver dag i 2 1/2 måned. Da tryllet det seg naturlig fram en plan. Fra juli i fjor har jeg levd slik. Etter plan og klokken. Stått opp når det står på planen. Lagt meg når tiden er inne for det. Spist når det står at jeg skal det.

Fordelene med å leve slik har for meg vært mange. Nå trenger jeg ikke lenger kjenne så nøye etter. Dersom jeg gjør litt for mye, så er det lettere å hente seg inn igjen. Ble etter hvert i stabil form fordi jeg levde slik, og det vil si et liv uten så mange symptomer. Uten smerter. Da er det også lettere å kjenne etter når jeg får symptomøking, og så kan jeg stoppe opp og hvile/roe ned raskt. Da er det lettere å hente seg inn igjen uten å måtte bruke dager og uker på det.

Nå skal det sies at det slett ikke er enkelt å leve slik. Før jul ble jeg rett og slett skikkelig lei, og fulgte ikke planen så strengt. Resultatet ble at jeg ble verre. Fikk stor symptomøking. Så etter jul var jeg igjen motivert for å følge planen skikkelig. Da hadde jeg sett at alternativet var verre.

Noen av dem som skriver om aktivitetsavpassing sier at det absolutt ikke har noeå gjøre med å leve etter en plan. Det er ikke slik at jeg mener at alle som driver med dette MÅ leve etter en plan for å bli frisk. Det er bare det at for meg har det vært nødvendig. Jeg hadde nok ikke kommet så langt som jeg er i dag hvis jeg ikke hadde levd så strengt etter en plan som jeg har gjort.

4 kommentarer

C h e r r y

07.mai.2011 kl.17:40

Ønsker deg en superfin lørdag :-) Kos deg masse!

mitteminda

07.mai.2011 kl.18:02

Ha en flott lørdags kveld :D

Miss Ducky

12.mai.2011 kl.15:45

Jeg følger plan jeg også, men ikke så strengt som deg. Jeg har faste hvile- og spisetider som jeg forsøker å følge hver dag, men om jeg skal gjøre "store" eller "små" aktiviteter når jeg er oppe ser jeg ann etter hvordan jeg føler meg og da ikke minst om det er noe spesielt jeg skal de nærmeste dagene. Jeg har vært nødt til å sette opp en sånn plan av samme grunn som deg. Jeg presset meg alt for langt når jeg drev med ting jeg ønsket å gjøre noe som da førte til at formen ble verre. Om det å ha en sånn plan er den riktige måten å gjøre ting på er vel individuelt. For meg har det fungert bedre enn å drive aktivitetsavpasning uten fast plan og det samme gjelder jo deg, så da ser jeg ingen grunn til å ikke fortsette på samme måte:)

tornerosesverden

16.mai.2011 kl.18:34

Miss Ducky:Helt enig med deg :-) Det viktigste er at vi blir mest mulig stabile og helst bedre - plan, eller ikke :-)

Skriv en ny kommentar

hits