Angst?!?

Etter at jeg fikk ME er det mye som fr gikk som en lek, som har blitt store eller uoverkommelige oppgaver. Noen ganger er det ting som M gjres. Disse tingene kan stresse meg skikkelig. Gi meg hjertebank, raskere og overflatisk pust og en skikkelig "f meg bort herfra"-flelse.

Den ene tingen som gjr dette med meg, er ta telefoner. Da planlegger jeg hele samtalen i hodet frst. Nr det er gjort, spilles den om og om igjen av hjernen min. Skikkelig "hakk i plata" som ikke gir meg fred. Har store problemer med roe ned hodet, og tenke p andre ting, for denne samtalen, som enn ikke har funnet sted en gang, tar utrolig stor plass. Nr jeg kommer dit at jeg skal ringe, s begynner kanskje hjertet sl fortere og pusten har problemer med vre rolig. Under samtalen m jeg gjerne ta notater (sprs selvflgelig hva det gjelder) fordi jeg risikerer at deler av samtalen er borte nr jeg har lagt p.

En annen ting som kan fremkalle stor stressreaksjon er sitte p venterommet p legekontoret. Som regel ber jeg ledsageren min om trille meg rett gjennom venterommet og inn i korridoren der legen har kontor. Der er det mye roligere. Noen ganger kjenner jeg panikken komme bare jeg m trille gjennom rommet. Men det hender at jeg tror jeg klarer sitte p venterommet. Og det gjr jeg kanskje en liten stund, men plutselig m jeg bare bort! Det blir rett og slett for mye for meg. Kjennes nesten ut som jeg fr et panikkanfall. Nr jeg kommer videre inn i korridoren, roer jeg meg ned igjen.

S hva i all verden er dette? Har jeg ftt angst ogs?

I sommer skjedde det noe. Da mtte jeg ta et par telefoner. En til en det er lenge siden jeg har snakket med, og en til en jeg ikke har snakket med fr. Det er disse telefonene som er verst for meg. S hva skjedde? Ingenting! Ingen planlegging av samtalen p forhnd. Ingen samtale som gikk i reprise fr den hadde funnet sted. Ingen hjertebank. Ingen rask pust.

S da er jeg vel kanskje kvitt angsten da? Nei. Det vil si, jeg har nok aldri hatt angst. Det var nok ikke det det var. Grunnen til at telefonene i sommer gikk s bra, var at jeg hadde energi til ta dem. S den stressreaksjonen/angsten jeg har flt tidligere har vel rett og slett vrt en reaksjon p, en mte for kroppen si fra om, at dette er for mye for deg! N beveger du deg utenfor grensene dine. Samme er det sitte p venterommet hos legen. Det blir rett og slett for mange sanseinntrykk p en gang. For mange mennesker, lyder og lukter. S reagerer kroppen min med "panikk" og "f meg bort herfra".

Godt merke at det ikke var angst. At det har med energinivet mitt gjre. For det vil jo si at etter hvert som jeg fr mer energi, vil dette problemet bli borte. Det har jeg allerede sett da jeg skulle ringe i sommer.

5 kommentarer

Miss Ducky

11.aug.2011 kl.20:31

Jeg kjenner meg s godt igjen i denne "f meg bort herfra" flelsen som du beskriver. Trodde det var angst i starten jeg ogs, men fikk det liksom aldri helt til stemme. S n har jeg kommet til samme konklusjon som deg: det er ikke angst, men et signal fra kroppen om at jeg er i en situasjon den ikke har kapasitet til

Solvr

16.aug.2011 kl.14:52

Kjenner meg igjen,men jeg har ftt diagnosen angst nr jeg har d p den samme mten som du.... Ikke godt vite hva som er hva av og til.

tornerosesverden

17.aug.2011 kl.17:25

Solvr: Ikke noe srlig ha det slik uansett om det er det ene eller andre.

~SerendipityCat~

30.aug.2011 kl.22:55

Nettopp. Det er jo egentlig ikke angst, det er en helt rasjonell reaksjon nr kroppen blir satt i en situasjon der grensene overskrides og man vet man blir syk av det. Det kan jo sammenlignes med bli bedt om legge hnda p en glodvarm kokeplate. Ikke mange ville ha lyst til det, men vi kaller det jo ikke angst for det!

tornerosesverden

31.aug.2011 kl.17:14

~SerendipityCat~: Det har du helt rett i! Jo lengre jeg har hatt denne sykdommen, jo sikrere blir jeg p at dette ikke har noe med angst gjre - ikke er det en psykisk sykdom heller!

Skriv en ny kommentar

hits