Kognitiv terapi

"Hvis du kommer hit for bli frisk, kommer du til bli veldig skuffet, for ME er en somatisk sykdom. Men hvis du trenger hjelp til vre syk, noe som er veldig forstelig fordi sykdom er en av livets store kriser, s kan du f det."

Det var psykiateren som jeg var p inntakssamtale i psykiatrien (Vop) med som sa dette. Gjett om det var gode ord f fra en psykiater! I starten av sykdommen flte jeg nemlig at noen leger mente at jeg var deprimert og at det var noe feil med tankene mine. Da var det ekstra godt at en psykiater sa at jeg har en somatisk sykdom.

Og hjelp til vre syk var det jeg trengte. Kjente at det var slitsomt holde motet og hpet oppe til tider. Vanskelig takle at jeg mtte leve et liv s totalt annerledes enn det jeg nsket. Forferdelig g til det skrittet mtte innrmme at jeg ikke klarte ta vare p snnen min. At han mtte bo hos pappaen sin hele tiden. Bli redusert til kunne gjre "ingenting". Bli husbundet. Mtte ligge 18-19 timer av dgnet i senga. nsket ikke en dyp depresjon i tillegg til alle andre symptomer. Og i s tillfellet hadde jeg blitt deprimert FORDI jeg var syk. Jeg trengte et sikkerhetsnett. Noen som kunne fange meg opp om jeg begynte ramle ned.

Da jeg fikk diagnosen postviralt utmattelsessyndrom tre uker etter at jeg ble syk, ble jeg forespeilet av legen som satt diagnosen, at dette kom til vare fra noen uker, til mneder, eller opptil et halvt r. Det halve ret kom og gikk, og jeg ble fremdeles bare sykere og sykere. Da jeg skjnte at dette kom til bli en mer langvarig sak, var jeg s syk at dra bort p mestringskurs eller rehabilitering ikke var et alternativ for meg. Da s jeg p hvilke tilbud som finnes her p stedet. Hva kunne jeg f hjelp til av symptomene jeg slet med.

Var ganske tidlig i gang med fysioterapi. Prvde frst gradert trening, men det ble jeg bare verre av, s det kuttet vi ganske fort ut. Gr fremdeles til fysioterapi en gang i uken for f fysikalsk behandling for rygg, skuldre og nakken. Da klarer vi holde smertene der snn noenlunde i sjakk. Er i alle fall mye mindre plaget enn om jeg ikke hadde ftt behandling.

Og s ble det etter hvert ogs kognitiv terapi. Der har jeg vel gtt i 1 1/2 r n. Blir ikke noe friskere av det, men det er en hjelp til f bedre livskvalitet. Og da mener jeg hjelp. Selve jobben er det JEG som m gjre. Det er jeg som ligger 8-10 timer i sengen i dgnet og hviler (i tillegg til de 8-10 timene jeg sover). Timer da tankene svever rundt i hodet p meg. Timer der sykdommen ogs "tar over" kontrollen p tankene mine nr jeg har drlige dager. Da er det veldig greit at jeg sammen med behandleren min har funnet strategier for hva jeg kan gjre nr alle de negative tankene kommer. Tankene som sier at jeg aldri kommer til bli frisk, at alt er bare elendighet. For DE kommer absolutt! Da er det veldig godt ha lrt og kjent p kroppen hvor mye tankene styrer. At selv om en tanke fles veldig sann der og da, s trenger den ikke vre det. At alt ndvendigvis ikke er svart eller hvitt, men at det finnes uendelig mange grtoner mellom der. At det gr an jobbe med dise tankene. Finne positve tanker erstatte dem med. Ta kontrollen tilbake og "skremme bort" elendigheten.

4 kommentarer

Ege

07.nov.2011 kl.15:07

Hei :) takk for hilsen p min blogg :) det er bare nyte bildene, og kanskje ta en tur til Bergen en dag, om du fler for det :)

Ser du skriver om me, jeg kjenner meg godt igjen, selv om det ikke er me jeg har. Dvs, det vet jeg ikke, men jeg har trigeminusnevralgi.. I dag skinner solen her i Byen, men ut og g? Tror ikke det..

Ha en fin dag :)

Miss Ducky

07.nov.2011 kl.15:36

Synes det er supert lese at du fler du fr hjelp av kogitiv terapi:) Selv ga jeg opp kognitiv terapi ganske fort, men det var mye fordi at jeg og psykologen var s uenige. Iflge psykologen var ME ikke en sykdom, ikke skulle jeg hvile og... Ikke skulle jeg lese meg opp om ME p nett heller, for alt p nett var vist bare lgn. Det verste er at denne psykologen er psykologen som er anbefalt til ME pasienter der jeg bor :O

Om jeg noen gang skal prve p nytt, hper jeg finne en psykolog som din. For en psykolog som vil hjelpe meg til takel sykdommen vil jeg gjerne ha, en som ikke en gang anerkjenner sykdommen min derimot fikser jeg ikke.

tornerosesverden

11.nov.2011 kl.09:37

Ege: Takk for svar :-) Blir definitivt flere turer til bergen nr jeg blir frisk nok til det :-) nsker deg ogs en fin dag :-)

tornerosesverden

11.nov.2011 kl.09:41

Miss Ducky: Skjnner godt at du sluttet med en slik psykolog! Det hadde nok jeg ogs gjort! Har heldigvis mtt gode behandlere som ser det som nyttig og ndvendig at vi har samme ststed og har lest de samme artiklene - om aktivitetsavpassing f.eks. DA er det veldig nyttig :-) Hvis du bestemmer deg for prve igjen en gang, s nsker jeg deg masse lykke til :-)

Skriv en ny kommentar

hits