Panikknapp

Første gang jeg var i MR var jeg i grei form. Jeg fikk med deg panikknappen inn i maskinen. Lå der og holdt på den. Åpnet øynene og så ned og ut av maskinen, mens jeg lurte veldig på om dette var noe å få panikk av.

Andre gang jeg var i MR var jeg totalt utmattet etter den tre timer lange drosjeturen dit. Da klarte jeg ikke å holde øynene oppe. Hodet måtte settes godt fast inni der med hjelp av hørselvern, for jeg klarte ikke å holde det selv. Sa fra at jeg ikke trengte noe panikknapp for jeg hadde ikke energi til å trykke på den likevel. Men med skulle den være. Kom forresten på etterpå at jeg ALDRI hadde fått panikk den dagen. Hvor i all verden skulle jeg fått energi til det fra?

Tredje gang jeg var i MR var det nok en gang med ørepropper og hørselvern. Denne gangen hadde jeg også sovemaske foran øynene. Hadde det ikke vært for de forferdelige dunkelydene fra maskinen, så kunne jeg vært hvor som helst. Men panikknappen måtte med.

I dag kjenner jeg et snev av panikk og klaustrofobi. Kjenner meg bastet og bundet og holdt nede. Sperret inne i et skall som jeg ikke kommer ut av. Fanget inne i denne kroppen som ikke virker. Sitter totalt fast i dette livet med en sykdom som hele tiden setter begrensninger for meg.

Men hvor er panikknappen nå?

Stikkord:

10 kommentarer

~SerendipityCat~

07.mar.2012 kl.15:43

:-( Det skulle vært en panikknapp ja...

God bedring!

*klem*

Miss Ducky

07.mar.2012 kl.20:31

En sånn panikknapp hadde vært noe ja.. Håper dagen i dag har vært bedre:)

Roffen

08.mar.2012 kl.18:06

Hei, så hyggelig å høre fra deg igjen. Lenge siden jeg har vært innom her også. Blir slik at jeg ofte glemmer bloggene her på blogg.no, nå hvor jeg har skiftet beite.

Panikknapp hadde vært noe ja. Bloggen er jo forsåvidt en plass man kan "tømme" seg, men det er nok ikke tilstrekkelig når panikken kommer. Selv hadde jeg voldsom panikk da sykmeldingen nærmet seg året, da jeg ikke viste nok om rettigheter ovenfor jobb o.l. Klarer jeg å beholde huset osv... Nå har jeg innfunnet meg med situasjonen. For å unngå panikk er jeg veldig fokusert på å ikke tenke så mye på situasjonen og følgene av å være syk. Når de tankene kommer så velger jeg å skrive historie, eller male. Disse to tingene får hjernen til å spore av, og panikken samt depresjon uteblir. Håper du finner deg en slik metode som passer for du og.

Ønsker deg fortsatt gode dager, og god bedring :)

tante Mona

10.mar.2012 kl.10:22

Hei vennen, ja det e kjekt med en slik panikk knapp, jeg har brukt den MEN følelsen etterpå er ikke god. Følte meg ikke bra over å ha mistet kontrollen, flau og irritert, og dette var heller ikke noe greit, følte meg hjelpesløs, og det er jo du ABSOLUTT IKKE.... Klem

tornerosesverden

10.mar.2012 kl.17:12

~SerendipityCat~: Takk :-) Kanskje noe å ta patent på...

tornerosesverden

10.mar.2012 kl.17:12

Miss Ducky: Takk :-) Det går nå litt opp og ned her for tiden. Men det kommer bedre dager etter dette!

tornerosesverden

10.mar.2012 kl.17:18

Roffen: Er egentlig litt klar for å skifte beite jeg også, men må vel vente på formen...

Tror det er veldig viktig å klare å innfinne seg med /akseptere at vi er syke. Men det hjelper selvfølgelig å se at det økonomiske ordner seg :-) Jeg prøver også å ikke "være syk" hele tiden. Stort sett går det veldig bra, men innimellom, slik som en periode nå, så sliter jeg litt. Kanskje lurt å kjenne litt på de følelsene også av og til, så lenge jeg ikke graver meg fullstendig ned i det. Så bra at du har funnet ting å gjøre som får bort tankene :-) En av utfordringeen med ME er all hvilen - og dermed all tid til å tenke. Tror ikke det kan være sunt for noe menneske i lengden! øver meg på å la være å tenke, jeg da. Ikke så veldig enkelt, så jeg har en del å gå på enda ;-)

Ønsker deg også så gode dager som mulig og god bedring :-)

tornerosesverden

10.mar.2012 kl.17:20

tante Mona: Takk :-) Nei, hjelpesløs er jeg vel ikke, selv om jeg er hjelpetrengende... ;-) Du er nok ikke alene om å trykke på panikknappen, er visst ofte de store tøffe gutta må det! Klem

Johnny

11.mar.2012 kl.13:51

Tenker litt på det du sa som svar til Roffen ovenfor...dette med å ha så mye tid til å tenke. Det er en kjempestor utfordring. Vis meg den som mestrer det...jeg tror ikke den personen finnes. :-)

Jeg leste i bloggen "ialleretninger", på wordpress, en tanke om det der. Når man er skikkelig dårlig så er man gjerne for dårlig til å tenke noe særlig fornuftig. I hvertfall er det slik for meg. Så er man litt mindre dårlig, hjernen fungerer og da kommer utfordringen. Da ender det gjerne opp med at man grubler litt for mye på ting og tang. Da vi var friske var ikke dette et aktuelt tema men som langtidssyke med M.E. er det det.

For min del prøver jeg å ha litt prosjekter. Jeg får jo ikke gjort noen verdens ting, men det er allikevel greit å tenke på prosjektene. Det siste året har jeg planlagt å lage en fotobok. Jeg har bilder liggende klare til å skannes og en del er ferdig. Fikk gjort noe i fjor vår, kanskje blir det mer i år? :-)

Send meg en panikknapp. Av og til kan det trenges.

Ønsker deg en fin dag! :-)

tornerosesverden

14.mar.2012 kl.12:10

Johnny: Grubling er absolutt et tema som langtidssyk. Prosjekttenking hørtes lurt ut :-) Tenker en del matematikk jeg da. Lager undervisningsopplegg som jeg kanskje kan bruke en gang - hvis jeg husker dem igjen da ;-) Kan også ligge å planlegge hvordan jeg, ved hjelp av et delt eple, kan lære sønnen min om likeverdige brøker, forkorting og utvidelse. Stakkars gutt! Han denne "kreative" tenkingen min går ut over ;-)

Håper du får gjort litt mer på fotoboken din i år :-)

Skriv en ny kommentar

hits