Standhaftige maurskritt forover!

Jeg er i bedre form for tiden :-) Er faktisk kommet meg helt opp på en 5'er på "Hvor sliten er jeg?"-skalaen min, der 10 er verst og 0 ikke sliten i det hele tatt. Da begynner en annen type jobbing.

Når symptomene mine reduseres og jeg får mer energi, begynner jobben med å holde igjen. Kan ikke springe avgårde og bruke masse energi selv om jeg har litt ekstra. Vet bare alt for godt hvordan det ender!

I fjor, da jeg begynte å bli bedre, økte jeg oppetid og aktivitet med museskritt og babysteps. Det endte med et gedigent kræsj i november. Jeg ble faktisk verre enn jeg hadde vært før. Det var skremmende!

Denne gangen har jeg tenkt å være klokere og enda mer tålmodig enn i fjor. Har også fått med meg litt ekstra dyrekjøpt erfaring. i tillegg til at jeg nå vet at det går an å bli enda verre enn jeg har vært før hvis jeg ikke tar det med ro.

I år har jeg tenkt å bevege meg fremover med maurskritt. Sakte, men sikkert fremover. Holde igjen. Kun øke når jeg er helt sikker på at jeg har energi til det. Samtidig passe på å holde meg innenfor 70% av den energien jeg til enhver tid har.

Jeg er egentlig enda mer optimistisk denne gangen. Med all den ekstra erfaringen MÅ det gå bra. Jeg har også bestemt meg for at blir det nødvendig, så tar jeg ett skritt tilbake - eller to. Holder det på å gå riktig ille, så får jeg bare legge meg på lading i senga til faren er over. Orker rett og slett ikke flere kræsj nå!

Burde forresten skjønt at museskritt ble for voldsomt for meg. En hvilken som helst mus springer nok fra meg når som helst ;-D

Stikkord:

14 kommentarer

~SerendipityCat~

27.03.2012 kl.19:00

Hurra for fremgang!! Men skjønner hva du mener, det er nå det er vanskelig å holde igjen.... Men du MÅ!! Heier masse på deg!! Klem!! :-)

Hopeful

27.03.2012 kl.19:59

Dette var hyggelig lesning, så bra at du føler det endelig går oppover igjen. Og ja, det ER utrolig vanskelig å være fornuftig å holde igjen. Men DETTE KLARER DU! Tvi-tvi!

Miss Ducky

27.03.2012 kl.20:28

Så bra at du begynner å bli bedre igjen :) Det er ikke lett å holde igjen, men når man har opplevd hva som skjer når man ikke gjør det, så innser man jo at man ikke har noe valg. Krysser fingrene for at erfaringene du fikk sist var det som skulle til for at det går bra denne gangen :)

Lokki

28.03.2012 kl.14:24

Synes du er sabla god på å fremstille viktigheten av å ikke ruse fremover!

Du skal ha varmt lykke til - og det med maurskritt synes jeg var en treffende beskrivelse!

Varm "hold igjen" klem til deg fra Lokki <3
~SerendipityCat~: Fremgang er fantastisk! Takk for at du heier på meg - godt med god støtte :-) Klem :-)
Hopeful: Takk :-) Utrolig godt å kjenne på litt energi :-) Men skal klare det denne gangen, er ikke motivert for å bli verre i alle fall!
Miss Ducky: Takk :-) Satser på at jeg er skikkelig snusfornuftig nå ;-)
Lokki: Takk :-) Har vel lært - på den tøffe måten - at selv å gjøre bare litt for mye, når det blir over tid, ender med kjempekræsj. Så da får jeg tviholde meg igjen ;-)

Stor klem til deg :-)

tante Mona

28.03.2012 kl.21:03

Flott vennen, bare husk å ikke ha samme fart som maurene;)

melivetpaaslep

28.03.2012 kl.22:24

Hvordan klarer du å ta det så med ro som du trenger? Det er så mye som kommer i veien, ting som ikke kan forutses eller planlegges.

Er glad for framgangen din. Det er skummelt at en aldri vet sikkert hvor bunnen er.
tante Mona: Jeg trodde maur ikke gikk så fort! Får være en ekstremt saktegående maur jeg da ;-) Klem
melivetpaaslep: Takk :-) Veldig skummelt å ikke vite hvor bunnene er.

Det er ikke enkelt å ta det så med ro som man trenger for som du sier, så skjer ting stadig vekk. Kanskje spesielt når man har barn? Men uansett er det ting som må og bør gjøres. Noe kan planlegges og noe kommer bare rasende.

Jeg har funnet noen ting som gjør at det er lettere å få så mye hvile som jeg trenger. For det første lever jeg etter en aktivitetsavpassingsplan. Der står det når jeg skal være oppe og når jeg skal hvile. Den "passer på" at jeg ikke gjør for mye selv om jeg får mer energi. Det er også veldig greit for sønnen min å vite når jeg er oppe. Han kan disse planene utenat ;-) Familie og venner får også denne planen, slik at de vet når det passer for meg å ringe og komme på besøk.

Jeg har BPA (brukerstyrt assistent) hver ukedag og annenhver søndag (når sønnen min er her). Det er en uvurderlig hjelp! Uten den kunne jeg ikke bodd her alene. De gjør alt som må og bør gjøres i hus og hage. De smører og lager alt av mat slik at det bare er for meg å hente. De vasker også håret mitt i perioder (slik som nå) jeg ikke klarer det selv. Dette gjør at når sønnen min er her, så får han (og spisingen) all tiden min. Det gjør også at jeg slipper et evig stress med alt som skulle vært gjort, og ikke minst dårlig samvittighet for at jeg ikke strekker til.

Jeg har også lært meg å utsette det som utsettes kan. Porsjonere ut det jeg må gjøre og gjøre bare litt om gangen.

Det er selvfølgelig også en stor fordel å være i stabil form. Da har jeg mer å gå på i forhold til uforutsette ting - for det skjer her også.

Vet ikke om dette var til hjelp for deg? Kanskje passer det ikke å gjøre ting slik for deg, men muligens fikk du noen nye tanker om hvordan du kan gjøre ting?

Masse lukke til med aktivitetsavpassingen! Klem

melivetpaaslep

06.04.2012 kl.00:17

Takk for svar!

Jeg er glad for at du tok deg tid til å gi meg et utfyllende svar!
melivetpaaslep: Bare hyggelig :)

Skriv en ny kommentar

hits