Balansekunst

Å leve med ME er en balansekunst. Ikke gjøre for mye, men heller ikke gjøre for lite. Tåle litt lyd, lys og lukt, men skjerme seg best mulig. Hele tiden vurdere og prioritere hva man skal bruke den lille energien man har på.

Å få til dette er ikke enkelt. Ofte kræsjer det med livsgleden og -lysten! Det er jo så mye jeg har lyst til å gjøre. Ikke bare store ting som å dra til India og Botzwana, men også kunne gå på butikken, se sønnen min spille håndball eller overvære en forestilling på skolen. Og ikke minst "små" ting som å vaske håret mitt når det trengs, smøre min egen mat og være mer oppe. Ikke nødvendigvis timesvis med en gang. Jeg blir strålende fornøyd for hvert ekstra timinutt jeg kan bruke utenfor sengen.

Noen ganger tror jeg at jeg er FOR glad! Da er det så lett å bli fanget i det. Så lett å svusje avgårde. Så lett å glemme og kjenne etter hva kroppen kan klare.

Jeg tror rett og slett jeg må prøve å vare litt mer dempet glad. Kanskje jeg da lettere kan klare å holde balansen?

Så heretter skal jeg bevege meg forover som en dempet glad, ekstremt saktegående maur! Så får vi se om jeg kanskje blir en bedre balansekunstner ;)

Men for en sykdom!!! Når til og med det å være for glad gjør det verre å bli bedre! Argh!!! Så, så, rolig nå! Å bli sint har du i alle fall ikke energi til...

4 kommentarer

Hopeful

27.04.2012 kl.15:57

Denne balansen er neimen ingen enkel kunst,nei............ Det er jo så drepende kjedelig med denne AAA`en, men akk så nødvendig. Men det er viktig å kjenne at man LEVER litt iblant også, så jeg må stadig ha litt smakebiter på livet - f.eks. litt for lange venninnebesøk, være med barn på håndballkamp, en familiemiddag - men selvfølgelig; det blir tilbakebetaling m/renters rent etterpå. Oftest tenker jeg at det var verdt det - dersom det bare ikke blir altfor ofte...........

Johnny

03.05.2012 kl.21:58

Hei Trine!

Tenk hvordan vi gleder oss over enkle ting som hårvask! Det er samme her. De dagene jeg kan vaske håret fordi jeg har lyst til det, og ikke fordi det er krise, ja, da er det noe stort. Tror virkelig ikke at det er så mange som kan forstå slike ting uten at de er tett innpå den som er syk.

Det er veldig fint det du sier om å være "dempet glad". Slik er det også her. Blir man altfor glad og gira bruker man opp energien på et øyeblikk. Så det er viktig for meg å være på det jevne hele tiden. Jevnt humør, ikke for glad, ikke for gira osv.

Nå har det vært en lang periode med kraftig forkjølelse og luftveisproblemer. Jeg har lest at det er andre M.E. 'ere som også hoster og harker veldig. Får håpe at det gir seg før sommeren kommer.

Går det framover med deg, eller er det kun små midlertidige bedringsperioder? Når jeg tenker tilbake så har det ikke gått noe framover. Jeg har funnet en slags balanse, men tåler igrunnen akkurat like lite som for noen år siden. Så det er virkelig en utholdenhetsprøve og en balanseprøve.

Sender gode ønsker til Nordland med håp om noen gode dager framover! :-)
Hopeful: Takk for kommentar som jeg har lest for lenge siden :) Selv om jeg er utrolig treig til å svare, så setter jeg stor pris på kommentarer.

AAA er utrolig kjedelig, men veldig nødvendig. Det eneste som gir meg bedre dager. Men leving blir det her også, og da havner jeg gjerne utenfor grensene mine. Prøver da å hente meg inn igjen så fort som mulig.
Johnny: Hei Johnny

Tusen takk for langt svar. Godt å høre at andre også må leve litt dempet - begynte å føle meg litt rar ;) Men det har vel med balansen å gjøre, som du sier.

Når det gjelder formen min, så hadde jeg en periode i fjor der jeg gradvis ble bedre. Ble nok litt for ivrig og ble liggende litt for høyt i aktivitetsnivå, for i november fikk jeg en kjempekræsj. Etter den ble jeg verre enn jeg noen gang hadde vært. I januar ble det en sykehustur, og etter den ble jeg enda verre igjen. Så nå prøver jeg å bli stabil slik at jeg ikke får enda lavere funksjonsnivå.

Håper formen din har kommet seg! Ønsker deg uansett så gode dager som mulig :)

Skriv en ny kommentar

hits