Om å leve på lånt energi

Med ME følger mange symptomer. Ett av dem er mangel på energi. Et annet, i alle fall for min del, er "muligheten" til å leve på lånt energi. Det som skjer når jeg i utgangspunktet er utmattet og så gjør noe jeg egentlig ikke klarer, er enten at kroppen blir enda mer utmattet og "flater ut" eller jeg blir tilsynelatende bedre. Og da mener jeg tilsynelatende, for bedre blir jeg selvsagt ikke. Men jeg låner energi i ME-banken. Ikke noe særlig smart, for jeg vet ingen banker som opererer med et slikt rentenivå som denne banken. Men akkurat der og da er det veldig fristende. Og slett ikke like veloverveid hver gang.

Med denne lånte energien blir kroppen min gira, hyperaktiv. Noen ganger bare litt, andre ganger blir jeg skikkelig Duracellkanin. Når kroppen blir gira, kamuflerer energien mange av de andre symptomene mine og jeg føler meg rett og slett friskere. Og hvem vil ikke ha det slik? Hvem vil ikke ha bare en liten pause fra denne sykdommen? I tillegg blir impulskontrollen min dårligere, noe som gjør at plutselig har jeg gjort noe som ligger langt utenfor grensene mine før jeg i det hele tatt rekker å tenke meg om.

Nå er det kanskje noen som lurer på hvorfor jeg ikke bare går rundt og er gira da, hvis jeg tilsynelatende blir bedre av det? Problemet er at denne lånte energien en eller annen gang må betales tilbake. Og det skjer IKKE uten masse symptomer. Da får jeg dager som i dag. Dager der jeg er veldig utmattet hele tiden. Dager da det å snu seg i sengen er et ork, spise er noe jeg må tvinge meg til og påkledning er en hel jobb. I dag stoppet det forresten da jeg hadde fått på meg t-skjorte og bukse. Kompresjonsstrømpene ligger fremdeles på badet... Dager med smerter og en hjerne som ikke virker. Dager der jeg ligger og håper jeg får sklilaken til sengen snart slik at jeg ikke trenger å bruke så mye energi på å snu meg.

Tross mange symptomer er jeg på en måte litt glad for utflatingen i dag. Da får jeg betalt tilbake noe av all den energien jeg har lånt. For er det noe jeg virkelig er redd for, så er det å nok en gang bli varig verre. Så jeg tenker ikke så mye på å bli bedre for tiden. Har lagt det litt på is. Prøver heller å ikke bli verre, selv om det slett ikke er enkelt det heller. Funksjonsnivået mitt kræsjer nemlig stadig med livsgleden og livslysten min. Med mitt store ønske om å leve et normalt og friskt liv. For med en oppetid på ca 2,5 timer hver dag, så sier det seg selv at det ikke er mye jeg rekker eller har kapasitet til.

18 kommentarer

Synnøve

16.06.2012 kl.18:20

Hei!

Det er moro å lese bloggen din, og jeg kjenner meg igjen i mye av det! Særlig dette med å klare å holde igjen når formen tilsynelatende er på plass. Men som du sier, erfaringen visker i øret at dette er bare lånt energi. Godt skrevet!

meblogg

16.06.2012 kl.18:27

Bra skrevet ja <3

16.06.2012 kl.23:08

http://trollmorstanker.wordpress.com/2012/06/16/hurra-jeg-har-fatt-liebster-blog-award/

Jeg ønsker å gi deg Liebster Blog Award :) Ønsker deg gode dager framover :)

tante Mona

19.06.2012 kl.16:20

Gla i deg :>)

Johnny

19.06.2012 kl.18:11

M.E.-banken burde vært stengt og lagt ned, men da hadde vi ikke kommet oss noen steder eller fått gjort noe som helst, så det er et dilemma. Egentlig burde vi hatt noen som gjorde absolutt alt for oss. Da hadde vi klart oss uten lånt energi og kunne fokusert på å bli bedre. Mer oljepenger til støtte for M.E. syke? Ja, takk! :-)

Håper energien stiger snart og så må du passe på at du ikke bruker alt på en gang.
Synnøve: Velkommen til bloggen min og takk :) Å holde igjen er slett ikke enkelt. Ingen ting i veien med livslysten og - gleden :)
meblogg: Tusen takk :)
Anonym: Tusen takk for Liebster Blog Awarden, Trollmor :) Den setter jeg utrolig stor pris på!
tante Mona: Glad i deg også <3
Johnny: ME-banken er vi vel dessverre avhengige av, selv om jeg til tider heller hadde foretrukket å bli mer utmattet enn at kroppen blir gira.

Jeg har vel egentlig noen som gjør det meste for meg - veldig heldig sånn sett :) Men noen ting er det bare jeg son kan gjøre - å være mamma f eks. Og sånn som formen min er nå når kroppen er rolig, så er det å komme seg ut av senga, kle på meg, spise, ja alt egentlig, for mye for meg. Men dette er jo ting som må gjøres. Så da håper jeg på at når jeg en dag får betalt tilbake alt jeg skylder, så kan jeg klare å bygge opp energien igjen.

Villblomsten

27.06.2012 kl.18:32

Hei :-)

Så bra du skriver :-)

Jeg har lest meg nedover og laget bokmerke ,

så kanskje jeg husker å finne tilbake til deg :-)

Å holde igjen er vanskelig , men desverre nødvendig ..

God bedring :-)

Jeg håper noen snart finner noe som kan hjelpe oss :-)

Maria

14.07.2012 kl.18:08

Hei Tornerose :)

Jeg vet du allerede har fått en blog award, men du var en av dem jeg ønsket å gi en liten ekstra oppmerksomhet til :) Håper du får noen fine dager i sommer.

Klem Maria
Villblomsten: Hei og velkommen til bloggen min :) Tusen takk!
Håper virkelig det skjer et medisinsk gjennombrudd snart! Velkommen tilbake hit :)
Maria: Tusen takk, Maria :) Setter utrolig stor pris på blog Awarden selv om jeg har fått før. Klem

Cathrine

06.09.2012 kl.23:22

Nå begynte jeg nesten å grine. Sitter med en stor klump i halsen og prøver å holde tårene tilbake. Jeg sitter akkurat å skriver et innlegg på bloggen min om min hverdag med ME og kom tilfeldig over bloggen din. Jeg er 25år og har hatt diagnoen ME i 5-6 år nå. (men syk lenger enn det) Og det å lese måten du opplever det med ME banken. Åhh, du har virkelig fått satt ord på det. Tusen takk!
Cathrine: Hei og velkommen til bloggen min :) ME er en fryktelig sykdom, men noen ganger kan det være til hjelp å lese om andre som har det på samme måte. Skal prøve å få besøkt bloggen din!

Morgendagene

08.01.2013 kl.05:14

En god beskrivelse for det mange inkludert jeg opplever. Hvordan opplever du og dere andre med ME at dere blir eller ble møtt i helsevesnet? Av familie, venner, kolleger eller ukjente? Møter dere også på dette med holdningen om at man overdriver fordi man vil ha oppmerksomhet eller er lat? At "hvorfor er du ikke blitt bedre nå?" eller "hvorfor klarer du ikke dette når du klarte det forrige uke?" ? Noen tips til hvordan takle møtet med slike holeninger?
Morgendagene: Takk :) Jeg synes jeg stort sett blir møtt på en fin måte. Fikk diagnose tre uker etter at. Jeg ble syk, så da var det greit. Fikk riktignok en postviral utmattelsessyndrom-diagnose hvor legen som satte den mente jeg kom til å bli frisk innen et halvt år, men slik gikk det ikke.

Tror alle skjønte at når jeg først ble borte fra jobb og lokalsamfunn, verv og aktiviteter - og det over natten, så var jeg virkelig syk. Men så treffer jeg stort sett bare de nærmeste, så hva andre sier om meg, det vet jeg ikke.

Kan anbefale sidene til Sidsel Kreyberg på Facebook ( hvis du er der?). Hun har virkelig gode artikler om hvordan det er å leve med ME. Kanskje gi dem til de nærmeste, evt helsepersonell? Ellers vet jeg dessverre ikke om jeg har så mange gode tips :(

Skriv en ny kommentar

hits